Hvor mange norske boliger ligger egentlig innenfor en form for flom- eller skredrisiko i offentlige kartdata? Vi ville ha et reelt tall å forholde oss til — ikke en antagelse — så vi trakk et landsdekkende, tilfeldig utvalg på 50 reelle adresser og kjørte hver eneste én gjennom nøyaktig samme sjekk som en vanlig bruker av Eiendomssjekken ville gjort.
Nesten halvparten traff minst én kategori
22 av 50 adresser (44 %) — nesten halvparten av utvalget — falt innenfor minst én av kategoriene flom, skred eller stormflo i offentlige kartdata fra NVE og Kartverket. Det er et høyere tall enn de fleste boligkjøpere sannsynligvis forventer før de faktisk sjekker.
Skred er den klart største driveren — men les tallet riktig
Skredrisiko var den desidert største kategorien: 22 av 50 adresser (44 %) traff en skred-relatert sone. Men dette tallet fortjener en presisering vi mener er viktigere enn selve prosenten:
| Type treff | Andel av utvalget |
|---|---|
| Detaljert skredfarestudie (presis, stedfestet) | 12 % |
| Kun landsdekkende aktsomhetsscreening (grov, terrengbasert) | 32 % |
Flom: lavere andel, men ingen detaljerte studier i utvalget
5 av 50 adresser (10 %) traff en flomkategori — og i dette utvalget kom samtlige fra NVEs landsdekkende aktsomhetsscreening, ikke fra en detaljert flomsonestudie. Det stemmer med noe vi vet fra tidligere: bare rundt 4 av 10 norske kommuner har i det hele tatt detaljert flomsonekartlegging for sine vassdrag. For de aller fleste norske adresser finnes det ganske enkelt ingen presis flomstudie å slå opp — bare den grove nasjonale screeningen.
Stormflo: mindre utbredt, men konsentrert til kysten
4 av 50 adresser (8 %) traff en stormflosone. Gitt at utvalget inkluderer både kystnære byer og innlandskommuner uten noen stormflorisiko i det hele tatt (stormflo er per definisjon en kystrisiko), er dette omtrent i tråd med hva man skulle forvente geografisk.
Metodikk — så du kan vurdere tallene selv
- Utvalg: 25 byer/tettsteder spredt over alle landsdeler (Østlandet, Vestlandet, Sørlandet, Trøndelag, Nord-Norge og Innlandet) — ikke bare flomutsatte kystområder.
- 2 adresser per sted, hentet fra Kartverkets offisielle adresseregister (samme kilde Eiendomssjekken bruker til geokoding) på faste posisjoner i resultatlisten — ikke håndplukket.
- Viktig presisering: Dette er 50 tilfeldige, reelle boligadresser — ikke nødvendigvis boliger til salgs akkurat nå. Vi har ikke tilgang til en levende liste over aktive boligannonser, så utvalget representerer registrerte adresser generelt, ikke spesifikt dagens boligmarked.
- Hver adresse ble kjørt gjennom nøyaktig samme
/api/lookup-property-sjekk som en vanlig bruker av verktøyet ville fått — ingen særbehandling. - 3 av 50 oppslag feilet første gang på grunn av en midlertidig treghet i vår egen server under mange raske forespørsler på rad — alle tre ble kjørt på nytt individuelt og inkludert i sluttresultatet (n=50).
Hva bør du ta med deg fra dette?
- Sjekk før du byr — ikke etter. Med nesten halvparten av et tilfeldig utvalg som traff minst én kategori, er dette ikke noe du kan anta bort.
- Skill mellom aktsomhet og detaljert studie. Et treff er ikke automatisk alvorlig — men det er verdt å vite hvilken type treff det er, før du bestemmer deg for hvor bekymret du bør være.
- Fravær av treff er heller ikke en garanti. Der det ikke finnes noen detaljert studie, betyr «ingen treff» «ingen kjent risiko i det som er kartlagt» — ikke «trygt».
Se hva som gjelder for din adresse
Samme sjekk som i denne studien — flom, skred og stormflo, med kilde og dato — for adressen du faktisk vurderer.
Sjekk en adresse →