Klimarisiko ved norske skoler: vi analyserte alle 3 245

Vi kjørte samtlige norske skoler i drift gjennom klimarisikoanalysen vår — 3 245 skoler med 601 753 elever og 169 565 ansatte. Hver enkelt adresse vurdert for flom, skred og stormflo. Hele jobben tok under en halvtime.

Hva vi fant

De aller fleste norske skoler ligger utenfor kartlagte faresoner. Det er den viktigste enkeltopplysningen, og den fortjener å sies først. Men noen gjør det ikke:

• 80 skoler har bygget innenfor en kartlagt skredfaresone — til sammen 19 158 elever.
• 25 skoler har bygget innenfor en kartlagt flomsone — 5 124 elever.
• 52 skoler ligger under én meter over 200-årsstormfloen, med havstigning fram mot 2100 medregnet.
• 471 skoler har en forsenkning i terrenget rett ved bygget som et kraftig regnskyll kan fylle.

Funnet vi ikke lette etter

Når man vurderer om en skole er flomutsatt, vurderer man bygningen. Det er den som ligger i kartet.

Men 37 skoler har en adkomstvei som kan bli oversvømt — og for 17 av dem står bygget selv utenfor flomsonen. Skolen blir stående. Det er veien fram til den som ryker.

For en beredskapsansvarlig er ikke det en detalj. Spørsmålet er sjelden bare om bygget tåler vannet, men om utrykningskjøretøy kommer fram, og om barna kommer seg hjem. Det er en type risiko som forsvinner når man bare sjekker adressepunktet.

Masseanalyse av klimarisiko

Poenget med gjennomgangen er ikke skolene alene. Det er at den lot seg gjøre i det hele tatt.

En manuell vurdering av én eiendom mot flomsonekart, skredfaresoner, stormflodata og grunnforurensning tar en fagperson godt over en time — og må gjentas hver gang kartgrunnlaget oppdateres. For 3 245 bygg er det årsverk. Vi gjorde det på 23 minutter, og kan gjøre det igjen når NVE og Kartverket oppdaterer sonene sine.

Det er den samme motoren som ligger bak enkeltoppslagene på Eiendomssjekken, kjørt i skala. Den fungerer like godt på en kommunes bygningsmasse, en eiendomsforvalters portefølje eller en banks sikkerhetsmasse — og den svarer per adresse, ikke per område.

Hvorfor dette begynner å haste

Fysisk klimarisiko har gått fra å være et frivillig hensyn til noe som skal dokumenteres. EUs taksonomi stiller krav om klimarisiko- og sårbarhetsanalyse for at en aktivitet — inkludert eierskap og forvaltning av bygg — skal regnes som bærekraftig, og rapporteringskravene peker samme vei.

Omfang og tidslinjer er justert flere ganger, og norsk innfasing pågår. Retningen er likevel tydelig nok til at spørsmålet er blitt det samme for alle som eier, forvalter eller finansierer eiendom: hvilken fysisk klimarisiko er knyttet til hver enkelt eiendom, og hvordan er det dokumentert?

Kilder

Analysen bygger utelukkende på offentlige, nasjonale kilder: NVE (flomsoner og skredfaresoner), Kartverket (stormflo og høydedata) og Utdanningsdirektoratet (skoleregister og elevtall). Vi navngir ikke enkeltskoler her — den enkelte kommune kjenner sin egen bygningsmasse, og en liste over navn hører hjemme i en dialog med dem, ikke i et blogginnlegg.

Vil du se hvordan vurderingen ser ut for én adresse først, kan du sjekke en adresse her eller lese mer under Slik fungerer det.